Våre strakstiltak for økt konvertering av eksisterende byggningsmasse

Norge har forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030. Dette er
forankret i Klimaloven og bygger direkte på Parisavtalens mål. Likevel viser status per 2023 at vi bare
har oppnådd en reduksjon på ca 9 prosent. Gapet mellom mål og realitet er betydelig, og med bare få
år igjen til 2030 er det avgjørende å finne løsninger som både gir raske kutt og langsiktige effekter.

Bygg- og anleggssektoren utgjør én av de største utfordringene – men også én av de største
mulighetene. Sektoren står alene for 15–16 prosent av de nasjonale utslippene, og mellom 50 og 70
prosent av disse oppstår i selve byggefasen. Å fortsette dagens praksis hvor hovedfokus ligger i å rive
og bygge nytt innebærer en stor belastning på klima og miljø.

Samtidig utnytter vi den eksisterende bygningsmassen for dårlig. Våre analyser viser at det i Oslo alene
kan etableres 15 000 boliger i bygg som allerede står der: mer enn 3 500 boliger på råloft, mellom 5
000 og 10 000 gjennom påbygg, og minst 6 000 boliger ved konvertering av kontorbygg. Denne typen
prosjekter gir et betydelig bidrag til utslippsreduksjoner, men også til andre samfunnsmål: flere nye,
gode boliger, bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur, økt brannsikkerhet og økt levetid for
byggene vi allerede har bygget.

Til tross for dette hindrer dagens praksis og regelverk ofte slike prosjekter i å løftes fra idé til realitet.
Tekniske krav er i liten grad tilpasset transformasjon av eksisterende bygg, saksbehandlingsprosessene
er uforutsigbare og tidkrevende, og økonomisk risiko blir ofte for høy. Det betyr at prosjekter som både
kunne skapt viktige klimakutt og løst deler av boligmangelen, i stedet blir liggende i skuffen

Det er derfor nødvendig å stille et grunnleggende spørsmål: hvorfor skal det være enklere og mer
lønnsomt å rive og bygge nytt, når vi vet at gjenbruk og konvertering både er mer klimavennlig og
samfunnsnyttig? Hvis vi ønsker å ta våre klimamål på alvor, må vi utvikle et rammeverk som aktivt
fremmer transformasjon av eksisterende bygg. Det innebærer å gjøre regelverket mer fleksibelt, å
skape økonomiske incentiver som reduserer risiko, og å etablere mer effektive prosesser i møte med
planmyndighetene. Aktiv, pragmatisk og «ja-holdning» i bruk av Plan- og bygningsloven § 31-4 er en
nøkkelfaktor her. Man bør også jobbe for raskere, mer effektive prosesser inn mot planmyndighetene,
med dedikerte kontaktpersoner i kommunen for konverteringsprosjekter. Og man må premiere
klimavennlige prosjekter gjennom gulrøtter.

Med en slik politikk får vi lavere utslipp, tryggere boliger og flere hjem – både raskere og grønnere enn
ved nybygg

Strakstiltak – det vi kan gjøre umiddelbart
Det finnes flere tiltak som kan iverksettes raskt for å skape bedre forutsigbarhet og fremme
konvertering av eksisterende bygningsmasse til boligformål. Helt konkret foreslår vi:

Sett klare mål: en definert andel av nye boliger bør utvikles gjennom ombruk og transformasjon av
eksisterende bygningsmasse. I København har man diskutert at hele 50 % av nye boliger skal
komme fra slike tiltak.

Øk forutsigbarheten ved å utarbeide en veileder for bruk av unntaksbestemmelsen i Plan- og
bygningsloven (PBL § 31-4).

Forenkle saksbehandling for bruksendring; etabler hurtigspor for konverteringsprosjekter, hvor
konverteringsprosjekter som hovedregel går som byggesak heller enn plansak.

Ta i bruk allerede tilgjengelige hjemler og virkemidler: kommuner kan bruke planvedtak og
områdegrep mer offensivt for å stimulere til transformasjon.

Opprett en tverrfaglig, nasjonal gruppe som kan veilede kommuner, utviklere og saksbehandlere i
konverteringsprosjekter. Ekspertgruppen bør også få mandat til å utvikle forslag til og jobbe videre
med langsiktige, strukturelle grep.

Langsiktige tiltak – utvikles over tid
Andre tiltak krever mer tid, men vil gi varig og stor effekt. For å gjøre konverteringsprosjekter
lønnsomme, forutsigbare og bærekraftige, må det utvikles et bedre rammeverk, nye
finansieringsløsninger, flere incentiver og krav (men med en bransje som står i knestående er nok
gulrøtter mer effektive enn pisk). Våre forslag:

Innfør klimagassbaserte incentivordninger: belønn prosjekter med lave CO₂-utslipp gjennom
støtteordninger – her vil konverteringsprosjekter alltid score høyt.

Innfør skatteinsentiver for konverteringsprosjekter, f.eks. MVA-reduksjon for konvertering til
boligformål.

Bruk av Husbanken, med lån- og/eller støtteordninger spesifikt rettet mot konverteringsprosjekter.

Etabler pilotprosjekter i offentlig–privat samarbeid: kommuner og stat kan samarbeide med
eiendomsutviklere i utvalgte prosjekter for å lære, innovere og øke utbyggingstakten.

Etabler en nasjonal innovasjonslab for transformasjon; en tverrfaglig plattform for å teste og utvikle
løsninger innen konvertering og ombruk.

Start arbeidet med en nasjonal eksempelsamling: del erfaringer og løsninger fra reelle prosjekter
for å spre kunnskap, unngå gjentakende feil og bygge trygghet rundt alternative løsninger i
eksisterende bygg. Over tid vil en mer systematisk bruk av plan- og bygningslovens § 31-4 (og
erfaringsdeling fra dette) bidra til å senke risiko og øke realiseringsgraden i prosjektene.