Sequoias tiltak for å øke konverteringstakten

I mai 2025 arrangerte Sequoia et konverteringsseminar hvor vi sammen med fagfolk, utviklere og myndigheter diskuterte barrierer og løsninger for å øke takten i konvertering og gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. Seminaret viste tydelig at vi har et enormt uutnyttet potensial og store gevinster å hente – men også at dagens praksis og rammeverk i altfor stor grad bremser de gode prosjektene.  

Nå ønsker vi at det iverksettes tiltak for å øke konverteringstakten i byggebransjen. Dette er i tråd med klimaloven, og helt nødvendig for å nå målsettingen om et lavutslippssamfunn i 2050, samtidig som det bidrar til smartere byutvikling.  

Strakstiltak – det vi kan gjøre umiddelbart

Det finnes flere tiltak som kan iverksettes raskt for å skape bedre forutsigbarhet og fremme konvertering av eksisterende bygningsmasse til boligformål. Helt konkret foreslår vi:

1. Sett klare mål: en definert andel av nye boliger bør utvikles gjennom ombruk og transformasjon av eksisterende bygningsmasse. I København har man diskutert at hele 50 % av nye boliger skal komme fra slike tiltak.

2. Øk forutsigbarheten ved å utarbeide en veileder for bruk av unntaksbestemmelsen i Plan- og bygningsloven (PBL § 31-4).

3. Forenkle saksbehandling for bruksendring; etabler hurtigspor for konverteringsprosjekter, hvor konverteringsprosjekter som hovedregel går som byggesak heller enn plansak.

4. Ta i bruk allerede tilgjengelige hjemler og virkemidler: kommuner kan bruke planvedtak og områdegrep mer offensivt for å stimulere til transformasjon.

5. Opprett en tverrfaglig, nasjonal gruppe som kan veilede kommuner, utviklere og saksbehandlere i konverteringsprosjekter. Ekspertgruppen bør også få mandat til å utvikle forslag til og jobbe videre med langsiktige, strukturelle grep.

Langsiktige tiltak – utvikles over tid

Andre tiltak krever mer tid, men vil gi varig og stor effekt. For å gjøre konverteringsprosjekter lønnsomme, forutsigbare og bærekraftige, må det utvikles et bedre rammeverk, nye finansieringsløsninger, flere incentiver og krav (men med en bransje som står i knestående er nok gulrøtter mer effektive enn pisk). Våre forslag:

1. Innfør klimagassbaserte incentivordninger: belønn prosjekter med lave CO₂-utslipp gjennom støtteordninger – her vil konverteringsprosjekter alltid score høyt.

2. Innfør skatteinsentiver for konverteringsprosjekter, f.eks. MVA-reduksjon for konvertering til boligformål.

3. Bruk av Husbanken, med lån- og/eller støtteordninger spesifikt rettet mot konverteringsprosjekter.

4. Etabler pilotprosjekter i offentlig–privat samarbeid: kommuner og stat kan samarbeide med eiendomsutviklere i utvalgte prosjekter for å lære, innovere og øke utbyggingstakten.

5. Etabler en nasjonal innovasjonslab for transformasjon; en tverrfaglig plattform for å teste og utvikle løsninger innen konvertering og ombruk.

6. Start arbeidet med en nasjonal eksempelsamling: del erfaringer og løsninger fra reelle prosjekter for å spre kunnskap, unngå gjentakende feil og bygge trygghet rundt alternative løsninger i eksisterende bygg. Over tid vil en mer systematisk bruk av plan- og bygningslovens § 31-4 (og erfaringsdeling fra dette) bidra til å senke risiko og øke realiseringsgraden i prosjektene.

Resultatet av en politikk som kombinerer strakstiltak og langsiktige virkemidler vil være betydelig lavere klimagassutslipp – minst 65 prosent lavere enn ved nybygg – bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur og kollektivtilbud, økt brannsikkerhet, bevaring av byens historiske lag, og et viktig bidrag til å løse boligmangelen på en bærekraftig måte. 

Vi jobber derfor for at gjeldende praksis og rammeverk revurderes i lys av dette potensialet, og at tiltak for å øke konverteringstakten iverksettes. Dette er i tråd med klimaloven, og helt nødvendig for å nå målsettingen om et lavutslippssamfunn i 2050. 

Dette bidrar til det vi liker å kalle Smart Byutvikling!