Blogs

Vi har kjøpt 9 mål tomt på Billingstad i Asker!

Nå planlegger vi for en total bygningsmasse på rundt 12.600 m² BRA, fordelt på 146 boliger, samt nærings- og bevertningsarealer som skal bidra til mer liv i området. Ambisjonen er å utvikle et godt sted å bo, med variasjon i boligtyper og kvaliteter som treffer flere livsfaser. Samtidig ønsker vi å ta vare på det som allerede gir området karakter og de grønne kvalitetene mot Neselva.

Sammen med Rodeo Arkitekter er planinitiativ innsendt, og vi ser frem til en fortsatt god dialog med Asker PBE.

Les mer i artikkelen her

Et minutts gange fra togstasjonen skal vi utvikle 125 boliger og 5500 kvm helserelatert næring og tjenestetilbud.

I dette nabolaget skal hverdagsliv og fellesskap stå i sentrum. Boligene blir en del av et levende område med møteplasser, næring på bakkeplan og gode fellesarealer som inviterer til aktivitet og uformelle møter i hverdagen.
For å lykkes med denne ambisjonen er det viktig for oss å lytte til menneskene som faktisk skal bo og leve livene sine i prosjektet.

Derfor hadde vi i forrige uke gleden av å besøke et fullsatt Vestby seniorsenter, hvor vi fikk presentere Vestbytorget for medlemmene i Pensjonistforbundet Vestby. Fra engasjerte lyttere fikk vi mange gode innspill om blant annet:

– Hvordan fellesarealene kan bidra til mer aktivitet og sosialt fellesskap
– Løsninger som kan gi enda bedre tilgjengelighet for alle
– Hvilken type næring man ønsker i nabolaget

Tusen takk til Pensjonistforbundet Vestby. Vi tar med oss innspillene videre i arbeidet med Vestbytorget.

Sykkel og bil har blitt en symboldebatt i Oslo-politikken. Det burde den ikke være. Sykkelen er et effektivt og klimavennlig transportmiddel som bør få en større plass i byen. Samtidig er det dårlig politikk å tvinge frem parkeringsplasser som kanskje aldri blir brukt – særlig når bildeling og selvkjørende teknologi kan endre mobiliteten langt raskere enn vi tror.

Sykkelen er en del av løsningen – men vaner endrer seg sakte

Debatten om sykkel, bil og byutvikling i Oslo har tilspisset seg den siste tiden. I Estate Nyheter har Erling Fossen advart mot det han mener er en overdreven sykkelpolitikk, mens Mathias Kilsti Hals og Sigrid Z. Heiberg fra MDG har svart fra et annet ståsted – blant annet med kritikk av forslag om strengere parkeringskrav for boliger. Men under replikkene ligger et mer grunnleggende spørsmål: Hvordan bør vi egentlig planlegge mobiliteten i fremtidens by?

Det er vanskelig å komme utenom at sykkelen ofte er et svært effektivt transportmiddel. Den tar lite plass, gir nær null utslipp og bidrar til bedre folkehelse. Ifølge WHO kan regelmessig sykling redusere risikoen for hjerte- og karsykdom med rundt 20–30 prosent. Når fysisk aktivitet bygges inn i hverdagsreisen, reduseres også sykefravær og flere livsstilssykdommer.

Derfor er det bra at Oslo har gjort betydelige investeringer i sykkelinfrastruktur de siste årene. Nye sykkelfelt, bedre vinterdrift og mer sammenhengende traséer gjør det enklere å bruke sykkel i hverdagen. Likevel ligger sykkelandelen fortsatt på rundt 8–9 prosent av alle reiser i Oslo, ifølge den nasjonale Reisevaneundersøkelsen.

Det er ikke spesielt lavt i europeisk sammenheng, men fortsatt langt bak byer som København og Amsterdam, hvor henholdsvis over 20 og 30 prosent av reisene skjer med sykkel. Samtidig er det viktig å erkjenne at Oslo har andre forutsetninger. Byen er mer kupert, avstandene er ofte lengre og vinteren mer krevende.

Men transportvaner endrer seg langsomt. Infrastruktur kan bygges på få år, men transportkultur formes over tiår. Folk velger ofte det transportmiddelet de er vant til, og som oppleves som enklest og mest forutsigbart i hverdagen. Derfor tar det tid før nye sykkelveier og bedre tilrettelegging faktisk slår ut i reisevaner. Erfaringene fra byer som København og Amsterdam viser nettopp dette: den høye sykkelandelen der er ikke et resultat av ett politisk vedtak eller noen få investeringer, men av en langsiktig utvikling over flere tiår hvor både infrastruktur, bystruktur og hverdagsvaner gradvis har endret seg. Nettopp derfor bør vi både ha ambisjoner om mer sykling – og samtidig være realistiske om hvor raskt endringen kan skje.

Når gode intensjoner blir overdimensjonerte løsninger

En utfordring i transportdebatten er at den ofte blir for ideologisk. Også gode tiltak kan bli problematiske dersom de overdrives.

I eiendomsprosjekter merker vi for eksempel at kravene til sykkelparkering enkelte steder har blitt svært omfattende. Få har en like stor sykkeliver som vi har i Sequoia, men i prosjekteringsmøter diskuterer vi stadig oftere om vi ender opp med å planlegge langt flere sykkelplasser enn det faktisk er behov for.

Dersom store deler av verdifullt uteareal settes av til sykkelparkering som ikke brukes, er det dårlig arealutnyttelse. Enda mer problematisk er det dersom man bygger omfattende kjellerarealer i betong for å oppfylle parkeringskrav som senere viser seg å være overdimensjonerte. Slike konstruksjoner har et betydelig klimaavtrykk.

Det samme gjelder naturligvis bilparkering. Nettopp derfor fremstår Høyres forslag om å innføre krav om minimum én parkeringsplass per bolig utenfor Ring 3 som lite fremtidsrettet.

Slike krav kan øke byggekostnadene, redusere antall boliger som kan bygges, samt binde opp arealer i løsninger som kanskje ikke etterspørres. Dette er med på å øke bransjens klimagassutslipp. Markedet og lokal kontekst varierer betydelig fra sted til sted, og det er ikke gitt at ett generelt krav treffer riktig.

Det kan derfor være klokere å gi utbyggere større fleksibilitet til å tilpasse parkeringsløsninger til faktisk behov i hvert enkelt prosjekt.

Teknologi og bystruktur vil endre mobiliteten

Et viktig element som er helt utelatt fra debatten, er fremtidens mobilitet. Når vi planlegger bygg som skal stå i hundrevis av år, må vi løfte blikket fremover. Transportteknologien er i rask endring, og bilholdet i byene er allerede i ferd med å utvikle seg.

Bildelingstjenester har vokst betydelig de siste årene. Erfaringer fra flere europeiske byer viser at én delt bil kan erstatte mellom 5 og 10 private biler, fordi bilen brukes mer effektivt gjennom døgnet.

Samtidig skjer det store teknologiske sprang innen autonome kjøretøy. I flere amerikanske storbyer gjennomfører Waymo allerede hundretusener av selvkjørende taxiturer hver uke, og selskapet forventer at antallet autonome turer vil passere én million i løpet av 2026 etter hvert som tjenesten rulles ut i flere byer.

Hvis selvkjørende teknologi kombineres med delingstjenester, kan behovet for privat bilhold – og dermed behovet for parkeringsplasser – falle betydelig over tid.

Historien viser at nye transportformer ofte endrer byer mer enn vi først antar. Overgangen fra hest til bil, og senere utviklingen av kollektivtransport, påvirket både arealbruk og bystruktur dramatisk.

En mer helhetlig byplanlegging

Skal vi samtidig få opp sykkelandelen, holder det heller ikke bare å bygge sykkelfelt. Bystrukturen spiller en minst like viktig rolle. Ideer som 10-minuttersbyen, hvor arbeid, handel, skole og fritidstilbud ligger innenfor kort avstand, kan gjøre sykkelen til et naturlig transportvalg for langt flere.

Når vi planlegger byer og bygg som skal stå lenge, må vi derfor tørre å tenke lengre enn neste kommunevalg. Sykkelen vil sannsynligvis få en større plass i fremtidens byer – fordi den er bra for klimaet, helsen og arealbruken. Samtidig kan bildeling og autonome kjøretøy gjøre privat bilhold mindre vanlig enn i dag.

I en slik fremtid er det lite klokt å låse byutviklingen til rigide parkeringskrav.

Det eneste som er verre enn sykkelparkering som aldri brukes, er bilparkering som aldri brukes. Begge deler er i praksis dyre monumenter over gårsdagens mobilitetsbehov.

Politikken bør derfor ikke handle om å velge side i en symboldebatt mellom sykkel og bil. Den bør handle om å gi byene fleksibilitet til å utvikle seg i takt med hvordan mennesker faktisk kommer til å bevege seg i fremtiden – og samtidig fremme både folkehelse og god byutvikling.

Vi har ansatt Jakob Dingstad som intern. Jakob er student ved NMBU, hvor han tar en master i Industriell økonomi. Han kommer særlig til å hjelpe oss med drift- og leietakerutvikling på prosjektene våre i Vestby og Ås.

Vi ønsker å satse på unge og flinke mennesker som brenner for eiendom. Velkommen, Jakob!

Helt siden starten for noen år siden har vi i Sequoia jobbet målrettet med å bygge et
team som kan løse noen av de virkelig krevende oppgavene i byutviklingen fremover – som transformasjon av eksisterende bygg, utvikling av gode bomiljøer, og nye boligkonsepter på tomter som venter på regulering. Vi er stolte av å annonsere at:

– Frida Nilsen er forfremmet til Senior Arkitekt
– Erik Harstad er forfremmet til Senior Prosjektutvikler
– Simen Hovda Larsen er forfremmet til Senior Analytiker

Dette er anerkjennelse av faglig tyngde, ansvar, gjennomføringsevne – og vilje til å
anskaffe, utvikle og designe komplekse transformasjons- og byutviklingsprosjekter.

Sequoia skal utvikle boliger som løser samfunnsutfordringer, ikke bare fylle tomter. Da trenger vi folk som kan analysere presist, utvikle helhetlig og designe med hensikt.

Vi gratulerer!

Vi har brukt de siste månedene på å utfordre systemet, ikke bare snakke om boligkrise og klimamål. I denne perioden har vi brukt mye tid på Oslo Rådhus med våre strakstiltak for økt bruk av eksisterende bygningsmasse. Vi har fått masse positiv respons fra samtlige partier.

Denne uken har vært aktiv, med møter med både Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti og FutureBuilt. Men prat løser lite, vi må ha handling, og nå er noe i ferd med å skje: flere partier jobber med å løfte saken opp til Stortinget. Det er et viktig skritt!

Vi erfarer at potensielt gode konverteringsprosjekter ikke realiseres, til tross for at unntaksbestemmelsen i plan- og bygningsloven (§31-4) skal gjøre det enklere å fravike tekniske krav ved arbeid på eksisterende bygningsmasse. Vår erfaring er at usikkerhet knyttet til hvordan unntaksbestemmelsen anvendes, og hvor terskelen for å få unntak innvilget faktisk ligger, skaper betydelig risiko tidlig i prosessen. Når rammene oppleves som uklare og vurderingene uforutsigbare, blir det krevende å satse på rehabilitering. Konsekvensen er at bygg blir stående tomme, flere velger riving fremfor transformasjon, og boligpotensial går tapt.

Vi må ha forutsigbarhet, tempo og en praksis som faktisk belønner ombruk.

Sequoia har valgt å ta en tydelig rolle i denne debatten, fordi vi mener systemet må justeres dersom vi skal nå både bolig- og klimamålene våre.

Transformasjon må bli hovedregel, ikke unntak!

Vi fortsetter å presse på!

Vi har vært tilbake og holdt gjesteforelesning hos NMBU. Denne gangen om hvordan boligutvikling kan løse reelle samfunnsproblemer, ikke bare skaffe tak over hodet!

Vi startet med et grunnleggende spørsmål: Hva gjør oss egentlig lykkelige? Harvard har forsket på dette i 87 år. Svaret er verken rikdom, berømmelse, eller gode gener, det er gode relasjoner!

De fleste funnene fra studien kan adresseres gjennom måten vi designer boligprosjekter på. Ensomhet, psykisk uhelse, inaktivitet – alt dette kan vi som bransje bidra til å løse.

Vi delte også prosjektet vårt Vestbytorget i Vestby. Der har vi tatt et valg mange ville kalt irrasjonelt: Beholde eksisterende bygningsmasse på 4200 kvm i stedet for å rive og utnytte tomten fullt ut. Dette har resultert i:
– 32% lavere klimagassutslipp i prosjektet
– Et helsehus som skaper synergier med boligene vi bygger ved siden av
– Trolig et mer lønnsomt prosjekt

Takk til Terje Holsen og Erling Dokk Holm for invitasjonen, og til studentene for gode spørsmål og engasjement!

Vi er glade for å kunne dele at vi nå har besluttet byggestart i Kruttverksveien 6, på Ljan i Oslo!

I mars starter vi oppføringen av 9 flotte og familievennlige rekkehus i grønne og rolige omgivelser på Ljan, kun et steinkast fra Ljan skole. Her får du en perfekt kombinasjon av nærhet til natur, gode oppvekstvilkår og enkel tilgang til byen.

Forventet ferdigstilt Q3 2027

Les mer og meld interesse her: https://lnkd.in/eE_ntYGJ

På torsdag hadde vi gleden av å bidra på Union og DLA Pipers boligseminar om alternative segmenter innen boligsalg og utleie.

Vår kollega, Ulf Øyvind Lund, holdt et engasjerende innlegg om hvor viktig det er å legge til rette for gode relasjoner mellom beboerne i et boligprosjekt. Når vi planlegger for fellesskap og tilhørighet, kan vi ikke bare styrke bokvaliteten, vi kan også redusere samfunnets kostnader betydelig.

Samtidig viser det seg at økt fokus på sosiale kvaliteter også kan gi bedre lønnsomhet for utbyggere. Med andre ord: en ekte vinn-vinn for både det offentlige og det private!

Takk til Union og DLA Piper for invitasjonen, og til Grunnsteinen og Signaturhagen Bolig for gode refleksjoner og en spennende debatt!

Ny episode av Eiendomspraten med Sequoia som gjest! 

Vår daglige leder, Knut Olav Klokk, gjestet nylig podkasten Eiendomspraten. Her snakker han med podcastvert Imran Aftab om hvordan vi kan løse boligutfordringene ved å tenke nytt.

Samtalen berører blant annet:
• Hvordan boligprosjekter kan designes for å bidra til å løse samfunnsutfordringer
• Hvordan eksisterende bygningsmasse kan brukes langt bedre for å bidra til å møte boligbehovet
• Hvorfor transformasjon er avgjørende for både klima, byutvikling og boligtilbud
• Dette er ikke bare en prat om eiendom, men om boligpolitikk, bærekraft og fremtidens byer.

Hør hele episoden her: https://lnkd.in/efQDh9Hd